Hunder har et svært rikt kroppsspråk.
Mye av dette språket er studert av ulike mennesker, både av oss som har hund og av de som jobber med hunder. Også forskerne har kommet på banen de senere årene og stadfestet hva enkelte kroppspositurer og mimikk faktisk betyr.
I forhold til spørsmålet i overskriften, har vi mennesker våre klare begrensinger. Vi mennesker er en art hvor synet er den best utviklede sansen. Vi ser meget godt i forhold til hundene våre og mange av oss er opptatt av å bruke denne sansen til å lese hundenes språk gjennom det vi kan se av mimikk og kroppsspråk. Når det kommer til lukt og lyd har vi langt mindre å skryte av. Som de fleste vet kan hundene kjenne lukter vi ikke engang kan forestille oss. I tillegg kan de høre mer og flere toner enn hva vi evner å registrere. Hvorfor skriver jeg dette i forbindelse med hundens språk? Jo, det skal jeg forklare.
Hva vet du og jeg om det språket hundene hele tiden bruker via duft? Lukt er deres viktigste sans, og her må vi gå ut fra at de formidle store mengder informasjon seg imellom. Vi på vår side, vet svært lite om disse duftene, hva de signaliserer og hva de forteller. Dette fordi vi rett og slett ikke evner å registrere dem. Gjennom forskningen som er gjort, vet vi at det ligger masse informasjon gjennom duft.
Så til poenget.
Hundene bruker duftene til å fortelle hverandre hva de føler og hvordan de har det. Deres eventyrlige luktesant er dermed en viktig del av deres kommunikasjon seg imellom. Ja, vi ser hundenes mimikk og kroppspråk og vi har ikke så vanskelig for å bruke dette språket selv. Det vi ikke har mulighet til, er å sende ut tilleggs informasjonen som kan si noe om hvordan disse synlige signalene skal tolkes! Dermed kan vi i risikere å bare være slem med hunden vår i stedet -uten at den forstår hva og hvorfor vi gjør som vi gjør. Dette er en viktig grunnene til at det ikke er smart å etterape hundenes kroppslige straffemetoder i oppdragelsen. Altså fordi det vi ser med øynene våre, er det eneste vi kan etterape.
Når det gjelder mimikk og kroppsspråk som ikke inneholder *aversiver, men kun gir positiv eller nøytral informasjon uten noe form for ubehag, da ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre det vi kan for å prøve å snakke hundsk. Forskjellen er at om vi da gjør noe språkmessig galt, er det ikke til psykisk skade for hunden.
Mitt råd er:
Snakk det du kan av hundsk til hunden din, MEN ikke for å korrigere eller irettesette den.
*Aversiver betyr grovt sagt: ubehag / straff
Aversiv læring er læring gjennom å oppleve noe sterkt ubehagelig knyttet til egen atferd.
© Copyright Potefaret kennel ved Signe.
